Portal de Periódicos da CAPES

Behandling av alvorlige brannskader

2010; Norwegian Medical Association; Volume: 130; Issue: 12 Linguagem: Norueguês

10.4045/tidsskr.08.0391

0807-7096

Anne Berit Guttormsen, Henning Onarheim, Jon Thorsen, Svein Arthur Jensen, Bjørn E. Rosenberg,

Respiratory Support and Mechanisms

Bakgrunn. Bakgrunn. Brannskadebehandling er utfordrende både kirurgisk og intensivmedisinsk. Materiale og metode. Materiale og metode. Artikkelen er basert på egne erfaringer og et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed. Resultater. Resultater. Ved brannskader som omfatter > 10 – 15 % av kroppsoverflaten bør væskeresuscitering startes tidlig. Væske bidrar til ødemdanning, og brannskade i ansiktet kan nødvendiggjøre tidlig intubasjon for å sikre frie luftveier. Ved kompromittert sirkulasjon eller respirasjon forårsaket av dyp brannskade må eskarotomi og fasciotomi gjennomføres ved lokalsykehuset. Respirasjonssvikt kan skyldes overvæsking, sekretstagnasjon, pneumoni og/eller sepsis. Fiberbronkoskopi dokumenterer inhalasjonsskade og gir mulighet for fjerning av sekret fra luftveiene. I akuttfasen skyldes hypotensjon vanligvis hypovolemi. Senere i forløpet vil en massiv inflammatorisk respons (systemisk inflammatorisk respons-syndrom, SIRS) ofte gi vasodilatasjon ledsaget av hypotensjon og økt hjerteminuttvolum. Infeksjoner i sår og luftveier er vanlig. Vi anbefaler ikke profylaktisk antibiotika. Systemisk inflammatorisk respons-syndrom kan gi tresifret CRP-nivå og en kroppstemperatur på 38 – 39 °C. Dette gjør det vanskelig å finne korrekt tidspunkt for oppstart av antibiotikabehandling. Definitiv kirurgi (eksisjon og transplantasjon) bør tilstrebes så snart skadens dybde er kartlagt, helst innen en uke etter at skaden inntraff. Fortolkning. Fortolkning. Pasienter med store brannskader behandles etter generelle intensivmedisinske prinsipper, fortrinnsvis i avdelinger med erfaring med de spesielle problemstillingene hos denne pasientgruppen.