Portal de Periódicos da CAPES

Visualitet, tekst og materialitet. Modernismens middelalder og middelalderens modernitet

2010; Taylor & Francis; Volume: 79; Issue: 3 Linguagem: Norueguês

10.1080/00233600903461370

1651-2294

Henning Laugerud,

Libraries, Manuscripts, and Books

Click to increase image sizeClick to decrease image size Notes 1. Omkring 1800-tallets »gjenoppdagelse« av, og interesse for, middelalderen se f. eks. Veronica Ortenberg, In Search of The Holy Grail. The Quest for the Middle Ages, London, 2006. 2. Omkring kunst-begrepets historisitet se: Larry Shiner, The Invention of Art. A Cultural History, Chicago, 2001. 3. Begrepene ble selvfølgelig hverken formulert eller tematisert på denne måten i middelalderen. 4. Dette er et forhold som Madeline Caviness argumenterer overbevisende for i sin artikkel: »Broadening the Definitions of >Art<: The Reception of Medieval Works in the Context of Post-Impressionist Movements«, i Patrick J. Gallacher & Helen Damico (red.), Hermeneutics and Medieval Culture, New York, 1989, s. 259–282. Her viser hun en rekke interessante eksempler på utvekslingen og forbindelsen mellom den aktuelle kunst-estetiske praksis og teori og kunsthistorisk forskning, særlig i Tyskland og Østerrike. 5. En kort men god introduksjon til Baumgartens estetikk er Ewa Jeanette Emt, »Baumgarten och den moderna estetikens fødelse«, i Konsten och konstbegreppet. Skriftserien Kairos 1. Stockholm, 1996, s. 17–24. Den mest fyldige diskusjon av Baumgartens filosofiske estetikk på et skandinavisk språk er Søren Kjørups introduksjon i Alexander G. Baumgarten, Filosofiske betraktninger over diktet, København, 1968. 6. Se f. eks. Roger Fry, Vision and Design, London, 1929. For en gjennomgang av denne diskusjonen se Gunnar Danbolt, »Kunst i en krisetid. Premodernisme, modernisme og postmodernisme«, i Tidsskrift for kirke og kultur, 94. Årg., Oslo, 1989, s. 135–147. 7. Opprinnelig holdt som foredrag i The Fabian Society. Publisert i Fry 1929, s. 1–15. 8. Clive Bell, Since Cézanne, London, 1929, s. 75. 9. Interesssant nok er den som på et vis utmynter , og som gjerne blir sett på som den som innleder modernismen i kunst og litteratur – Charles Baudelaire – mer nyansert og historisk i sin definisjon av »moderne« og »modernitet«. Baudelaire understreker at hver tid har sin modernitet, og kunsten har både et evig og et historisk aspekt. Se f. eks. Charles Baudelaire, Kunsten og det moderne liv, Arne Kjell Haugen (utv. og overs.), Oslo, 1988. 10. Caviness understreker det samme: »One effect seems to have been to free the early works of cultural alterity simply by isolating them from their historical (and iconographic) context. … Often this isolation was accomplished physically, as when the Catalan frescoes [fra 1100-tallet, min kom.] were installed in the Barcelona Art Museum, or when late Gothic panel paintings were transferred from the historical museum to the picture Gallery.« Caviness, 1989, s. 275. 11. Clement Greenberg, »Modernist painting«, i J. O'Brian (ed.), The Collected Essays, vol. IV. Chicago 1993, s. 86. Opprinnelig publisert i 1960. 12. Greenberg, 1993 (1960), s. 92. 13. Se Mai Britt Guleng, »De tause ting – og deres tale. Egon Schieles landskap«, i I. Eri, M.B. Guleng & K.E. Lerheim (red.), Egon Schiele, Munch-museet, Oslo, 2007, s. 69–85. 14. Se Wilhelm Worringer, Abstraktion und Einfühlung, München, 1976 (1908) og Formprobleme der Gotik, München, 1911. 15. Se Jan Lindhardt, Frem mod middelalderen, København, 1993. Omkring »middelalderens gjenkomst« i et lignende perpsktiv se også: Umberto: Eco, »Ti måter å drømme om middelalderen på« og »Den nye middelalder« i Umberto Eco, Den nye middelalder og andre essays. Oslo, 2000, s. 19–46. Forøvrig vil jeg vise til Hans Henrik Lohfert Jørgensen, »Transhistorie. Om middelalderlige og moderne identiteter i forhandling«, i Passepartout nr. 25, Aarhus, 2005, s. 8–29. 16. Se f. eks. Irving Sandler, Art of the Post-Modern Era. From the Late 1960s to the Early 1990s, New York, 1996, s. 3. 17. Nå kan det diskuteres om Greenberg kan oppfattes som en slik »klinkekule«-formalist. En litt nennsom lesning av hans tekster gir kanskje et litt annet inntrykk. Se også hans eget »Etterskrift« til artikkelen om det modernistiske maleri. Greenberg, 1993, s. 93–94. 18. Sven-Olov Wallenstein, »Det utvidgade fältet – från högmodernism till konceptualism«, i Konsten och konstbegreppet. Skriftserien Kairos 1. Stockholm, 1996, s. 126. 19. Slik det kommer til uttrykk i Kosuths »manifest« fra 1969: »Art after Philosophy«. Se Joseph Kosuth, Art after Philosophy and after, Cambridge Mass, 1991, s. 13–32. Et sentralt utgangspunkt for Kosuth var Ludwig Wittgenstein. En kortfattet men god diskusjon omkring konseptkunst og Kosuths posisjon(er) finnes i Wallenstein, 1996, s. 139–146. 20. For en kortere introduksjon til Judd, Kosuth og Kruger se f. eks. S. Hunter, J. Jacobus & D. Wheeler (red.), Moderen Art: Painting, Sculpture, Architecture, Photography, New York, 2004. 21. Se f. eks. diskusjonen hos W. J. T. Mitchell, Iconology. Image, Text, Ideology, Chicago, 1987. For en oppsummerende diskusjon omkring materialitet og betydning, bl. a. i forhold til nåtidens opptatthet av materialitet i middelalderens ulike visuelle uttrykk se Hans Henrik Lohfert Jørgensen, »Billedstof. Om ikoniske visualiseringer af materialitet og immaterialitet« og Anders Troelsen, »Materiens motstand. Om substans i visuelle værker«, begge i M. F. Hansen & H. J. Fredriksen (red.), Kunst og materialitet, Aarhus, 2007, hhv. s. 65–79 og s. 95–125. 22. Wallenstein, 1996, s. 119. 23. Han fortsetter: »Vi forstår os selv, og bliver til, gennem historien og den løbende frem – eller omskrivning af denne. Dybest set er historisk forskning en art selvrealisering, der tillader nutiden at lære sig selv at kende gennem sit syn på fortiden.« Jørgensen, 2005, s. 9. 24. F. eks. nettopp i interessen for materialitetens betydningsskapende/dekonstruerende »funksjon« i middelalderens og den tidlige renessansens billedverden i den mer post-strukturalistiske/dekonstruktivistiske orienterte kunsthistorie. En slik paralelleføring understrekes i Anders Troelsens artikkel, eksempelvis hos Georges Didi-Huberman. Se Troelsen, 2007. 25. Om relikvariet, se Ellert Dahl, »Heavenly images. The statue of St. Foy of Conques and the signification of the Medieval Cult-Image in the West«, i Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia, vol. VIII., Roma, 1978, s. 175–191. For en mer generell introduksjon se f. eks. Anton Legner, Reliquien in Kunst und Kult, Darmstadt, 1995. 26. Dahl, 1978, s. 185. 27. Se f. eks. Kristin B. Aavitsland, »Materialitet og teofani i romansk alterutsmykning«, i M. F. Hansen & H. J. Fredriksen (red.), Kunst og materialitet, Aarhus, 2007, s. 19–49. 28. Slik finner vi det for eksempel i Isidor av Sevillas Etymologier fra slutten av 500-tallet, hos Beda Venerabilis i hans De templo og De tabernaculo fra begynnelsen av 700-tallet eller hos Honorius av Autuns Gemma Animae fra 1100-tallet for å nevne noen eksempler. 29. Se Summa Theologica, bok I, Q. 12, art. 12. og Questiones disputatae de veritate, Q. 12, art. 3 ad 2. Se f. eks. følgende engelske oversettelser: Thomas av Aquino, Summa Theologica, vol. 1–4, Allen Tex. 1981 (1948) og samme, Truth, vol. I–III, Manchester, New Hampshire, 2002. 30. Floridus Röhrig, Der Verduner Altar, Wien, 1995. 31. Johannes av Salisbury, Metalogicon. Bok 1, kapt. 13. Engelsk oversettelse: The Metalogicon of John of Salisbury, (Trans. & Ed. Daniel D. McGarry), Gloucester, Mass., 1971, s. 38. 32. Suzanne Lewis, Reading Images. Narrative Discourse and Reception in the Thirteenth-Century Illuminated Apocalypse, Cambridge, 1995, s. 10. 33. Se Mitchell, 1987. 34. Til dette se f. eks. Henning Laugerud, »Visuality and Devotions in the Middle Ages«, i H. Laugerud & L. Skinnebach (red.), Instruments of Devotion. The Practices and Objects of Religious Piety from the Late Middle Ages to the 20 th. Century, Aarhus, Aarhus Universitetsforlag, 2007, s. 173–188. 35. Manuskriptet stammer sannsynligvis Notre-Dame-la-Royale i Maubuisson i nærheten av Pontoise. Traktaten er en del av British Librarys manuskript – La sainte abbaye – fra Henry Yates Thompsons samling med signaturen Yates Thompson MS 11 (tidligere Add. 39843). Manuskriptet består av fire tekster eller traktater, hvorav denne traktaten er nummer 3. Illuminasjonen er på fol. 29. Se L'Art au temps des rois mandits Philippe le Bel et ses fils, 1285-1328, Paris, 1998, s. 281–282, og Richard H. Rouse & Mary A. Rouse, Manuscripts and their Makers. Commercial Book Producers in Medieval Paris 1200-1500, Turnhout, 2000, s. 155–157. Ref. også British Librarys manuskript-katalog (online: http://molcat.bl.uk/msscat). 36. Se Millard Meiss, Painting in Florence and Siena after the Black Death. The Arts, Religion, and Society in the Mid-Fourteenth Century, Princeton, 1978 (1951), s. 94–104 ; og Richard Offner and Klara Steinweg, A Critical and Historical Corpus of Florentine Painting. The Fourteenth Century. Section IV, vol IV, Andrea Bonaiuti, New York, 1979. 37. Hagioskop av gresk hagios, hellig og skopein, se. Termens opprinnelige anvendelse var som betegnelse på et kikkhull i en kirke- eller korvegg for å muliggjøre synet av det hellige alter på avstand. Se f. eks. Armin Tuulse, »Bönekamrar och hagioskop«, i E. Forssman, B. Linde, og A. Tuulse (red.), Konsthistoriska studier tillägnad Sten Karling, Stockholm, 1966, s. 11–24. For en visualitetshistorisk definisjon og bruk av termen, se f. eks. Hans Henrik Lohfert Jørgensen, »Åpenbaringens retorik. Middelalderens historiografi som reception og sysnkultur«, i G. Danbolt, H. Laugerud, & L. Liepe, Tegn, symbol, tolkning. Om forståelsen av middelalderens bilder, København, 2003, s. 137–154, se også Hans Henrik Lohfert Jørgensen, »Fra sløret glimt til åbenbaret syn«, i Mette Birkedal Bruun og Britt Istoft (red.), Undervejs mot Gud. Rummet og rejsen i middelalderlig religiøsitet, København, 2004, s. 169–187. Forøvrig viser jeg til diskusjonen i min egen dr. grads avhandling Henning Laugerud, Det Hagioskopiske blikk. Bilder syn og erkjennelse i høy- og sen-middelalder, Bergen, 2005. 38. Denne diskusjon kunne også resultere i ikonoklastiske oppfatninger, men også det er et perspektiv hvor bildene defineres ut fra deres forhold – i denne sammenheng et negativt – til det guddommelige eller det hellige. 39. Michael Camille, The Gothic Idol. Ideology and Image-making in Medieval Art, Cambridge, 1989, s. xxvi. 40. Serranos egne kommentarer understreker dette, se f. eks. Robert Hobbs, »Andres Serrano: Den politiska kroppen/Andres serrano: The Body Politic«, i S. Nordgren & S. Leander (red.), Andres Serrano. Fotografiske arbeten/Works 1983-1993, Malmö, 1996, s. 36/37. 41. Se f. eks. Trond Borgen, »The Aesthetics of Transgression«, i B.I. Follevaag (red.), Andres Serrano: Placing time and evil. Based on the exhibition Body and Soul, a Millennium Retrospective, Bergen, 2000. 42. Se f. eks. Johannes av Damaskus, Om den ortodokse tro, IV og Om de hellige bilder, III, eller Thomas av Aquino: Summa Theologica, bok III, spørsmål 25. Thomas refererer for øvrig flittig til Johannes av Damaskus i denne diskusjonen. For Johannes av Damaskus se f. eks. følgende engelske oversettelser, The Fathers of the Church, Vol. 37, Washington, 1958 og Johannes av Damaskus, On the Divine Images, Crestwood, NY, 1997. 43. Middelalderens flertydige tolkningsteori og dynamiske traditionsforståelse kan settes i relieff til den aktuelle historie-teoretiske diskusjon. I middelalderen var det flertydige satt i system og det relative institusjonalisert i en fortolkningstradisjon som omfattet den totale menneskelige erfaring. For en utdypning av dette se Henning Laugerud, »Polysemi og den dynamiske tradisjon«; og Mia Münster-Swendsen, »En verden af tekst«, begge i Passepartout nr. 25, Aarhus, 2005, hhv. s. 94–103 og s. 105–113. 44. Til denne diskusjonen se Jørgensen, 2005. 45. Friedrich Schlegel, Athenaeum I. 2 . Fragmente, Berlin, 1798, s. 20.