Portal de Periódicos da CAPES

A review of archaeological research on sami prehistory

1986; Routledge; Volume: 3; Issue: 1 Linguagem: Norueguês

10.1080/08003838608580329

1503-111X

Inger Storli,

Folklore, Mythology, and Literature Studies

The aim of this article is to present a summary of archaeological research on Sami past, and to give an outline of important tasks for future research. Current research is characterized by a paucity of data and discrepant hypotheses. Solving these problems above all presupposes an increased understanding of what are in fact prehistoric Sami monuments. Sammendrag Artikkelen er ei omarbeida prøveforeles‐ning til magistergradseksamen i arkeologi ved Universitetet i Tromsø høsten 1985 med den opprinnelige tittelen: ≪Framveks‐ten av arkeologisk forskning om samisk fortid, og en diskusjon av dagens mest aktuelle temaer og forskningsbehov i dette problemfeltet≫. I første del av artikkelen forsøker forfatteren å vise hvordan arkeologers syn på samenes opprinnelse og rolle i forhistoria har endra seg over tid. I lys av den generelle utviklinga innafor arkeologisk teori og metode har det de seinere år skjedd ei endring i denne diskusjonen. Spørsmålet er ikke lenger når og hvorfra samene inn‐vandra, men hvorfor samisk etnisitet opp‐sto og hvordan den er blitt vedlikeholdt. Dagens debatt om tidspunktet for etablering av pan‐samisk solidaritet preges av to sprikende hypoteser. Knut Odner (1983, 1985) mener at samisk etnisitet er et resultat av en prosess som først tok til i områdene rundt Finskebukta i tida rundt Kr.f., og som først på 16–1700‐tallet omfatta alle grupper av jakt‐ og fangstfolk i det nordre Fenno‐Skandia. Bjørnar Olsen (1984, 1985) mener imidlertid at denne prosessen var fuliført allerede i løpet av det første årtusen før Kr.f., altså to tusen år tidligere enn det Odner antar. Arkeologer har i nokså liten grad reist spørsmål knytta til den kulturelle dualismen i Nord‐Norge. Ottars beretning fra siste halvdel av 800‐tallet e.Kr. samt beretninger i den islandske sagalitteraturen har leda både arkeologer og historikere til å hevde at norrøn høvdingmakt i jernalderen i første rekke bygde på ≪finneskatt≫ og pelshandel. Nyere undersøkelser tyder imidlertid på at høvdingmakt var ei forut‐setning for å utnytte disse ressursene (Storli 1985). Knut Odner (1983, 1985) hevder dessuten av forholdet mellom de to befolk‐ningsgruppene bar preg av samarbeid og likeverd til langt ut i middelalderen. Ifølge Odner indikerer nemlig sølvskattefunnene fra vikingtid og tidlig middelalder at samer og skandinaver hadde feiles rituell og religiøs praksis. Inger Zachrisson (1984) hevder at både sølvfunnene på samisk område, samt trekk ved nyere tids samiske materielle kultur, tyder på at vikingtid og tidlig middelalder kan karakteriseres som en samisk storhetsperiode. Deretter presenteres en oversikt over det arkeologiske materialet som kan knyttes til den samiske befolkninga. Et gjennom‐gående trekk er den påfallende datafattigdommen som preger det meste av samisk bosettingsområde i tidsrommet mellom de første århundrene etter Kr.f. og fram til viktingtid/tidlig middelalder ‐ den såkalte funntomme perioden. Dette kan skyldes to forhold: 1) at samene, som Odner foreslår, i denne perioden ikke anvendte kulturelle diakritika som skilte dem fra den skandinaviske befolkninga. 2) at arkeologisk forskning som primært er retta mot samisk fortid, er mangelfull, og at arkeologer derfor bare i begrensa utstrekning er i stand til å identifisere samiske fortidsminner. Med utgangspunkt i det eksisterende arkeologiske materialet foretas så til slutt ei vurdering av tidligere framsatte hypoteser og en diskusjon av aktuelle temaer for framtidige forskningsprosjekter. Problemer som spesielt trekkes fram, er etablering av et feiles symbolspråk i samiske områder allerede på 900‐tallet e.Kr. ; utnyt‐tinga av høyfjellsområdet i grensestrøket mellom Norge og Sverige; forholdet mellom den samiske og den norrøne befolk‐ninga i vikingtid og tidlig middelalder; rik‐domsakkumulasjonen som preger både norrøne og samiske bosettingsområder i denne perioden, samt etableringa av den tidligst kjente sjøsamiske bosettinga langs kysten av Nord‐Norge. Artikkelen antyder en sammenheng mellom disse ulike problemfeltene og generelle endringer i økonomiske mønstre i Skandi‐navia i perioden, dvs. vikingtid og tidlig middelalder. Artikkelen konkluderer med at det ikke er grunnlag for å slutte seg til synet om at arkeologisk materiale fra perioder uten skriftlige kilder ikke har utsagnskraft om etniske forhold. Tvert imot vises det til at nyere forskning har demonstrert det arkeologiske potensialet for slike undersø‐kelser. For å komme videre med spørsmål knytta til samisk fortid, kreves imidlertid omfattende undersøkelser av samisk boset‐ting i tid og rom, samt en økt erkjennelse av hva som er samiske fortidsminner.