Portal de Periódicos da CAPES

Hva er en lege?

2013; Norwegian Medical Association; Volume: 133; Issue: 11 Linguagem: Norueguês

10.4045/tidsskr.13.0484

0807-7096

Ole Didrik Lærum,

Medical and Biological Sciences

Den medisinske profesjonen består av temmelig ulike personligheter som arbeider på tilsvarende ulike måter. For pasienten kan dette være forvirrende, særlig i dagens medisinske verden, siden det vrimler med legespesialister rundt sykesengen. Noen er små, noen er store, enkelte er atletiske, mens andre er slappe med store mager. Dessuten finnes det mange vakre kvinner med lyst, utslått hår som er leger, andre er ikke fullt så fargerike. Alle kommer inn og presenterer seg for pasienten med et vennlig smil. Navnet blir som regel sagt i rasende fart, og det skal noe til å oppfatte navnene på så mange ulike personer som passerer forbi i løpet av ett eneste døgn. Dette mangfoldet av leger skal også konkurrere med en økende skare av andre profesjoner innen helsevesenet. Ikke bare samhandler de andre med legene, i tillegg går de også i hvit frakk og kan forveksles med legen. Stetoskopet blir i dag brukt av både sykepleiere, jordmødre og jordfedre, det er ikke lenger noe varemerke for legen. Hvit frakk kan dessuten være antrekk for sykehusets fysioterapeut, frisør, prest, konditor og andre. Et ekstra problem er at mange ansatte innen det psykiske helsevernet går uten frakk og dermed lett kan forveksles med pasientene. Hvordan i all verden skal en pasient finne ut hvem som er legen i alt dette mylderet? Da er det på tide å trekke frem igjen den analysen av ulike legetyper som Ingvard Wilhelmsen og Jon Geir Høyersten publiserte i Tidsskriftet for over to tiår siden. Begge to er noen skikkelige fargeklatter i norsk medisin, og paradoksalt nok atskiller de seg fra de klassiske legetypene. Ingvard Wilhelmsen er psykiater, indremedisiner og ekspert på hypokondere. For å overdrive litt: Med noen få undersøkelser kan han fastslå om det foreligger en genuin hypokondri eller om det bare er noe pasienten innbiller seg, det vil si en simulert hypokondri. Dertil er han en gudbenådet underviser, foredragsholder og forfatter. Ved siden av lang praksis innen klinisk psykiatri og rettspsykiatri har Jon Geir Høyersten supplert legeutdanningen med filosofistudier. Doktorgraden tok han på en avhandling om personlighetsforstyrrelser i de norrøne ættesagaene. Med andre ord har han ett bein i medisinernes og ett i humanistenes rekker. Da han og Wilhelmsen arbeidet sammen på daværende Psykiatrisk klinikk ved Haukeland universitetssykehus, skrev de en analyse av personlighetstyper blant legene. Ut fra denne kan man noen ganger klare å identifisere legen med rimelig god sikkerhet. En kompliserende faktor er imidlertid at legene kan klassifiseres i flere ulike personlighetstyper som går pasientene en høy gang. Det trenger vi å huske på i dagens gjennomorganiserte og strømlinjeformede helsevesen. Derfor er de to psykiaternes tankevekkende og underfundige artikkel vel verd å lese på ny – som et hyperaktuelt historisk dokument.