Portal de Periódicos da CAPES

Utstyr, laboratorieanalyser og medikamenter ved kommunale legevakter

2009; Norwegian Medical Association; Volume: 129; Issue: 10 Linguagem: Norueguês

10.4045/tidsskr.08.0288

0807-7096

Ingrid Keilegavlen Rebnord, Geir Thue, Steinar Hunskår,

Clinical Reasoning and Diagnostic Skills

Bakgrunn. Bakgrunn. Det finnes ingen kunnskap om hvilket utstyr leger på vakt ved kommunale legevakter har tilgjengelig for diagnostikk og behandling. Slik kunnskap er nødvendig om det skal fastsettes normer eller krav på området. Materiale og metode. Materiale og metode. Et spørreskjema ble våren 2007 sendt til alle landets kommunale legevakter for å kartlegge hvilket utstyr, hvilke laboratorieanalyser og hvilke medikamenter som finnes ved legevaktene samt rutiner knyttet til hjerte-lunge-redning, laboratoriearbeid og medikamenthåndtering. Resultater. Resultater. 223 av 261 legevakter (85 %) besvarte skjemaet. 150 legevakter var samlokalisert med legekontorer i vertskommunen, 59 legevakter var frittstående og 14 var samlokalisert med akuttmottak. Legevakter som var samlokalisert med legekontorer hadde et bredere utvalg av utstyr, laboratorieanalyser og medikamenter enn frittstående legevakter. Vaktleger gjorde mye av laboratoriearbeidet ved samlokaliserte legevakter, kvalitetskontrollen ble utført av legekontorets personell. 27 % av de frittstående legevaktene har ikke NOKLUS-medlemskap. Legene øvde avansert hjerte-lunge-redning oftere enn årlig ved 52 % av legevaktene, tilsvarende tall for frittstående legevakter var 40 %. Ved 74 % av de frittstående legevaktene fikk hjelpepersonellet øvd minst årlig. Fortolkning. Fortolkning. Utstyrsnivå og analyserepertoar styres i stor grad av om legevaktlokalene er samlokalisert med et legekontor, men trolig også av avstand til ambulanse, sykehus og apotek. Manglende rutiner for laboratoriearbeid og sjeldne øvelser i avansert hjerte-lunge-redning kan medføre dårligere analysekvalitet og lavere kompetanse enn ønskelig.